På en helt vanlig dag i 2011 var 74 år gammel Bui Thi Xong på jobb. Jobben var å ro turister på elven Thu Bon River ved gamlebyen i Hoi An i Vietnam. En dag var passasjeren hennes en fransk fotograf ved navn Rehahn. Det var ikke et tilfeldig valg at Rehahn valgte Xong sin båt. Xong hadde noe som fanget hans fotografiske blikk og interesse. Etter at de hadde fått kontakt fikk han ta portrett av henne. Senere da Xong fikk se bildet av seg selv, var fotografen klar og tok dette bildet; «Hidden Smile» som det er blitt kaldt i ettertid. Fotografen så noe i henne og som for han også kjennetegner Vietnam; «The joy in spite of old age and powerty». De to beholdt vennskapet og det store salget av dette bildet oppfylte Xong drøm om en ny båt. Etter flere TV opptredener ble hun en stor kjendis i Vietnam og en TV kanal konkluderte med at hun var den vakreste kvinnen i verden, sett gjennom en fransk fotografs øyne. Nå vil «alle» ro med henne.

Det var på et et galleri i Ho Chi Mihn byen, en av de siste dagene jeg var i Vietnam, at jeg kjøpte dette bildet. Da var det for sent å lete etter Xong i HoiAn, men jeg ble fasinert både av kvinnen på bildet og historien om henne. I de fattige landene jeg har besøkt har jeg sett at folk som eier veldig lite ofte finner glede i hverdagslige opplevelser og møter bl.a. oss turister og fotografer med vennlighet og en utrolig tillitsfull åpenhet. De har en egen evne til å gjøre det beste ut av det som for meg ser ut til å være et vanskelig og utfordrende liv. Kanskje er det fordi de har så få ting å være redde for så de kan bruke tid i møte med mennesker og i de møtene finner de hva som er deres verdier.

Min mann og jeg var på 14 dagers reise i Vietnam sammen med ei vennegrupper, en hyggelig og enkel måte å reise på. Vi reiste som turister, altså bodde og spiste vi godt, ble transportert på greieste måte og derfor rakk vi også å se mye av turistlandet Vietnam. Gruppens leder og organisator, Torleiv har et firma i Vietnam og Hinni, ei av de lokalt ansatte, var med som guide.

Hinni sine foreldre var fra Vietnam, men de flyktet før hun ble født og hun startet sitt liv i en flykninge leir før familien fikk opphold i Finnland. Tross mange røtter til Vietnam er Finnland Hinni sitt hjemland og hun er finsk/europeisk i hjerte og i tankesett. Hennes språkkunnskaper, interesser for foreldres land, deres kultur og tradisjoner og ikke minst at hun snakker vietnamesisk gjorde henne til en veldig god guide for oss. Det er lignende opplevelser mange av våre nye nordmenn også kan fortelle. De ser ikke norske ut, de har røtter fra et annet land, men de føler seg som norsk, ønsker å være norsk og de er norsk på papiret.

Inn for landing i HANOI.

Hanoi er hovedstaden i Vietnam. Sentralt i byen ligger Hoan Kiem Lake med Huc broen (solstrålebroen) som går ut til Ngoc Son templet. Når jeg vandret rundt sjøen før sola hadde stått opp var det stor aktivitet der. Mange drev med ulike former for trening, andre fisket og noen tror jeg hadde vært der hele natta, de lå og sov på benkene rundt vannet. Inne i byen ble det stadig mere aktivitet. Flere og flere gjorde seg klare med sine forretninger og små restauranter. Det de skulle selge bar de gjerne med seg og de fant sin plass på fortauet. Den lille damen som solgte appelsiner ble fornøyd med det hun fikk for de 3 jeg kjøpte. Gode var de også.

En gammel sliten bru, Long Bien Bridge over Den Røde Elv fungerte fortsatt som transportvei for gående, syklende og mopeder. 3000 personer hadde vært med å bygge denne broa som var 2500 m lang og stod ferdig i 1903. Det spesielle med den er alt det den har overlevd eller delvis overlevd. Bare deler av brua måtte gi tapt da Amerikanerne gikk til angrep med 20 jagerfly under Vietnam krigen, fordi den var en strategisk kommunikasjons vei fra sør til nord under krigen som varte i 20 år frem til 1975.

De hadde en litt spesiell beregning av tomtepriser. Det var husets bredde ut mot gata som kostet, hvor langt innover huset gikk betydde lite, derfor var det tett i tett med svært smale hus, men gjerne med mange etasjer.

NINH BINH ved HANG MIA PEAK, typisk Vietnamesisk landskap!?

CAT BA i HALONG BAY. et vakkert sted, på ei øy med bare vårt sted, hvor vi kunne bare være.

SAPA, et fantastisk fjellområde nord i Vietnam.

GAMLEBYEN i HOI AN står på UNESCO sin verdens arv liste.

Vi bodde en sykkeltur unna ved  «Sør Kina havet». Der plopper det opp med turist hoteller og resorter og spesielt mange kinesere ferierer der. En vakker kyst for sol, bad og fiske.

Ei natt på HOTELL SAIGON.

Frokost bufeet lå i en oase beskyttet av flotte bygninger som var endel av hotell komplekset. Den norske kongefamilien hadde besøkt dette hotellet. Her bodde vi i den tidligere hovedstaden Hue, byen som ligger vakkert til ved Perfume River. Hue har mye historie pga sin beliggenhet under Vietnam krigen. Hovedveien fra sør til nord gikk nettopp gjennom denne byen. Jeg kjente på hvor lite jeg visste og hadde forstått av Vietnam krigen. Her ble det en 20 år lang blodig krig som Vietnam var «vertskap» for. De store landene kriget av redsel for andres politisk valg og veldig forskjellig stå sted. Uten noen respekt for hverandre eller landet de førte krigen i.

XA DIEN LOC, landsbyen hvor Hinni sin familie reiste fra.

Å komme hit var et av høydepunktene på turen. Hinni sin mors familie tok godt imot oss. Familien på hennes far side hadde flyktet til Amerika. Takket være penger fra slektninger i utlandet kan familien som fortsatt bor her bygge store minnesmerker over de døde. Forfedre dyrking overgår alle religioner og leveregler i Vietnam og er derfor svært viktig. Mange familier setter seg i gjeld på livstid for på denne måten å hedre sine døde.

Turen ble avslutta i HO CHI MINH byen eller SAIGON om du vil.

HCM navnet er til ære for mannen Ho Chi Minh som viet sitt liv for Vietnams selvstendighet. I HCM levde vi storbylivet ved å besøke journalistene hotell og restaurant under krigen. Vi fikk også stelt våre negler og jeg har aldri hatt så velstelte,pene negler før. Det ble en aften i Operaen hvor vi så en forestilling om kultur, liv og utvikling i Vietnam. Shopping ble det ikke for min del. Når de andre drog heim reiste jeg videre til Nepal og da var det greit og ikke ha en full koffert. Det vil bli bilder fra fjellene, byene, landsbygda, folket, kultur og tradisjoner i Nepal i et annet blogg innlegg. Snart.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *