Hvorfor har jeg ikke har vært i Israel før og hvorfor reiste jeg til Israel nå?

Jeg har vokst opp i en tid og i et miljø hvor de fleste barna ble kjent med historiene fra Bibelen. På skolen var det en viktig del av pensum og derfor er det svært mange av oss voksne i Norge i dag som har hørt om; Jesus, Maria Magdalena, Lasarus, disippelen Simon Peter, De vise menn, Judas og tolleren Sakkeus.

Vi har hørt om steder som Betlehem, Nasaret, Genesaretsjøen og Jerusalem. Vi har lest om palmeblader, engler og spedalske, vi har hørt historiene om «den gode samaritan«, «den bortkomne sønnen«, «de fem brød og to fiskene som metter 5000» og «kvinnen ved brønnen«.

 

Ja, vi har hørt utrolige fortellinger om; helbredelse, om å gå på vannet, stille stormen, gjøre vann til vin, om korsfestelse og himmelfart. Alt dette rammet inn av sauer og gjetere, sjø og fiskere, krybbe og stall.

Som voksen tror jeg fortsatt på disse historiene og på at Jesus har levd. Men å reise til Israel var ikke enkelt, det er et av de landene som mange har et nært forhold til, sterke meninger om både religiøst og politisk og som det er uroligheter og konflikter i. Nei, det er ikke et land i fred og hvorfor? Informasjonen vi får om dramatikken og konfliktene blir formidlet av folk som har forskjellige fortellinger og sannheter om det som skjer i landet. Det er enkelt å velge side om vi bærer «skylapper» og leser bare det vi vil for å  slippe «å se til siden og bli skremt«. Da slipper vi å endre oppfatning, noe som kan være utfordrende. Mange har en mening om dette landet og mange mener at vi må ha en mening om landet og har vi ikke de rette meningene må vi trå varsomt om vi vil fortsette samtalen og noen ganger kanskje også vennskapet.

Sidsel Wold sin bok «Landet som lovet alt» er for meg ei god bok om hennes israelske reise.

Jeg ville reise for å se og oppleve det jeg tenkte var enkelt og fint, nemlig«å reise i Jesu fotspor»Ville det bli en skuffelse? Er stedene hvor de kjente historiene ødelagt av 2000 ++ år med pilegrimer og turister? Jeg var spent på svaret. Bibelen ble veileder.

Før jeg forteller om mine reiseopplevelser vil jeg si litt om gruppen jeg reiste med. Vi hadde en prest som gruppeleder, Bjørn Lian (stående i midten med caps på bildet). Han har vært på mange besøk i Israel. Han leste fra bibelen på noen av de stedene vi besøkte ellers lot han den svensk/israelske guiden, Anna Veeder (til høyre på bildet, sittende på kne) ha informasjons ansvaret. Jeg var glad for det, ikke minst fordi hun var flink, svært kunnskapsrik, interessert, reflektert og glad i folket. Hun hadde evnen til å se historien og Israel både litt innenfra og litt utenfra. Anna kom til Israel som 19 åring for å jobbe i Kibbutz. Hun ble i Israel og er nå gift med en jøde og de har 3 voksne barn sammen.

Jeg har vært på gruppeturer før og flere ganger har jeg sagt til meg selv; «dette blir siste gangen». Denne turen til Israel kom jeg tilfeldig over få dager før avreise så jeg bestilte selv flyreisen og fikk lagt inn 2 hele dager i Tel Aviv før jeg traff gruppa. Jeg kjente ingen fra før. Alle, bortsett fra ei dame, kom fra den samme øya/kommunen, mange var i nær familie, noen var naboer mens noen visste om hverandre. De var hyggelige, men de reiste som et følge og det ble helt naturlig for meg å ikke bli endel av dem. Det gav meg min frihet. Jeg fulgte fellesturene, men var rask til å kjøre mitt eget løp når det ble gitt plass til det.

Vi reiste litt på kryss og tvers geografisk, men i denne bloggen følger jeg livet til Jesus og derfor starter jeg i NASARET, byen hvor Maria og Josef bodde og hvor Maria fikk høre at hun skulle bli mor til Jesus (Lukas kp 1. v 26-38).

I dag er Nasaret en stor og moderne arabisk by på 77000 innbyggere og 70% av dem er muslimer. Vi skulle besøke «midtøsten største kirke» som er Bebudelses kirken til minne om Maria sitt oppdrag. Jeg likte kirka veldig godt. Den var stor, vakker og de gamle ruinene etter tidligere kirker var tatt i bruk som en sentral del av den nye kirken. I tillegg var det svært mye vegg-kunst fra hele verden både inne i kirken og utenfor.

 

Jesu føde sted; BETLEHEM.

Bibelhistorien forteller om et lite barn født i en krybbe med engler som sang;  «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i»

Dette møtte vi da vi skulle inn i Betlehem. Det er en palestinsk by og den er omringet av en høy mur. På nrk.no ligger det en dokumentar om «Murer» rundt om i verden, en av dem er denne muren.

 

Besøket i Betlehem, bak murene, varte ikke så lenge, og det er murene og vaktene som gjorde sterkest inntrykk.

Kirken til minne om Jesu fødsel og med den lille «ydmykhetens dør» var hovedmålet med dette korte besøket.  Denne kirken er to sammenføyde kirker. Tre kirkesamfunn samarbeider om driften, den armenske, den ortodokse og den katolske kirken. Og kirke ligger fødselsgrotten der de mener Jesus ble født. Det var så lang kø at vi ikke kunne bruke tid på det.

Utenfor kirken kunne se mot noen grønne marker hvor det også i dag vandret gjetere sammen med sine sauer.

 

 

 

 

 

En del av de grønne markene var okkupert til jødiske bosetningene.

 

 

Ved JORDAN elva lå et av dåps stedene som fortsatt er aktivt i bruk i dag. I bibelen fortelles det om at Jesus blir døpt av Johannes i elven Jordan. (Mark kp 1. 9-11).

 

 

Ved JERIKO lå fjellet der Jesus ble frista av djevelen (Mark. kp 1. 12-13) Jeriko er verdens eldste og lavest beliggende by (275 m under havet).

 

 

Det fortelles at Jesu første under da han gjorde vann om til vin var i et bryllup i KANA (Joh kp 2. 1-12) I  den byen starta vi den første vandre turen langs JESUS TRAIL. Disse vandre turene som var en del av programmet var en viktig del av reisen for min del.

Judastreet stod i full blomstring rundt om i landet, vakkert tre med en spesiell historie. De mener Judas hengte seg i et slikt tre.

 

En annen dag vandret vi et stykke på Jesus Trail mot ARBEL fjellet.

 

GENESARETSJØEN.

I Jesu by, KAPERNAUM var skulpturen «Hjemløs» av en hvilende Jesus.

Her besøkte vi kirken til minne om Bergpreken / Saligprisningene (Matt kp 5-7).

TABGHA, en kort vandretur fra Saligprisningsberget var det funne ruiner og historie fra Jesu tid. Der lå «the Church of the Multiplication» kirken til minne om da Jesus metter 5000 med fem brød og to fisker (John kp 6, 1-15 / Mark kp 6, 32-44).

Utsikt over Genesaretsjøen og mot MAGDALA, byen hvor Maria Magdalena var fra og hvor det er gjort riktig store viktige funn fra Jesu tid.

En kirke var bygd over det som kan være hjemmet til disippelen Simon Peter, som er en av de første disiplene til Jesus (Markus kp 1, 16- 20) .

 

HERMON fjellet

Er det Israels høyeste fjell? Vann forsyningen fra Hermon og Golan høyden er viktig for Israel, men FN, bortsett fra USA, anerkjenner ikke Israels annektering av Golanhøyden som inkluderer en del av Hermon fjellet.

JERUSALEM 

 

Ruiner etter det de mener er Davids by.

 

Jesus sine siste dager/timer

Jesus red på en esel-fole opp Kedron dalen, gjennom Golden Gate som nå er murt igjen. Matt. kp 21, 1-11

 

Bildene nedenfor; Olivenberget med Getsemanehagen. Church of All Nations, kirken til minne om Jesus sin kamp før han ble tatt til fange. Via Dolorosa, som er veien Jesus gikk med korset. Grotten som kunne ha vært graven og the Church of the Holy Sepulchre, alt til minne om Jesus siste tid frem mot hans død.

 

Til refleksjon…I dette Hellige Landet er det ca 2% av jødene som tror på Jesus. I verden er det 2,2 milliarder som er kristne, ca 32% av jordas befolkning.

DAGENS JERUSALEM

 

 

 

Og litt til….

PURIM

 

For folk flest er Purim en årlig fest som hele Israel feirer. På skoler kler barna seg opp i finstasen og har lek og moro. Ute på byen kunne det ligne på en slags karneval stemning.

 

Den riktig gamle historien så vi tydelige spor etter i ruinene i CEASEREA. Denne viktige byen som Herodes den Store oppkalte etter Keiser Augustus Ceasar, og hvor han bodde da Jesus ble født.

 

YAD VASHEM, et sterkt, stort og utrolig vel informativt museum / monument til minne om de mere enn 6 millioner jøder som ble drept i Holocaust. Vi fikk en raskt tur gjennom hele museet og de glimtene jeg fikk med var svært sterke og jeg var sliten i hodet etter turen. Men jeg skulle gjerne hatt en ny og mye roligere vandring der. Skulpturen under viser en mann som gjorde det han kunne for at barna ikke skulle være alene før de ble sendt inn i gass-kamrene. Det ble hans tur også.

 

3 netter bodde vi på KIBBUTZen Ashdot Yaacov Ishud, grunnlagt i 1924, hvor fortsatt ca 700 har sitt liv og virke. I Kibbutzen Kfar Szold, fra 1967, var vi på gjeste besøk. Det er fortsatt aktiv drift der også, men som de fleste Kibbutzene nå er den blitt delvis privatisert.

 

 

Hele turen avslutta vi i med et døgn i NATANYA, en kystby som ikke ble noe mere enn et u-nødvendig opphold for meg.

 

TEL AVIV

En moderne by med en lang og vakker strandpromenade og på mange måter en stor kontrast til Jerusalem.

Tel Aviv hadde den svært gammel, historisk og turistvennlig byen JAFFA, som er blitt en del av Tel Aviv. Jaffa har historie helt tilbake på gammeltestamentlig tid. Det står om Jaffa i bibelen i Jona kp 1 1-3. Der fortelles det om Jona som havnet i fiskens mage og ble der i 3 dager.

 

Jeg vandret langs den 5,5 km lange flotte bystranda, vandret i Rothschild Avenue, besøkte Museum of Art, jakta på Bauhaus og fryda meg over all vegg-kunsten og taggingen i bydelen Florentin.

 

 

 

Men hva med mat? Falafel, shakshouka, pitabrød, granateple juice og en søt og god hvitvin var noe av det jeg fylte magen med. Hotellene og Kibbutzen serverte god og variert mat. Når jeg vandrer alene er det ikke alltid jeg finner tid til de flotte måltidene, men når jeg er klar for et måltid ser jeg på menyen, kjenner etter hvilken kategori smaksløkene ønsker seg og så blir det veldig ofte et godt måltid med noe lokal god drikke. Så enkelt, uhøytidelig, men for meg flott. I Tel Aviv var det mange små, koselige og av og til overfylte spisesteder delvis ute på fortauene. Der kunne jeg se hva som ble servert og det er en svært god meny guide. Midt i det hektiske, men også avslappende livet satt jeg alene og nøt stemningen rundt meg og livet som turist i Israel.

Jeg er svært glad jeg tok turen til Israel. Jeg har lært mye, sett mye og fått mange nye inntrykk som jeg tar med meg. Det var greit å ha bibelen til å vise vei og minnene om Jesus sin vei gjennom livet var ofte svært pent og godt bevart, men 2019 har satt spor i landet av helt andre grunner.  Da jeg kom heim så jeg en dokumentar på NRK om «Muren». Den var sterk, informativ og fortalte blant annet historien om en jøde og en palestiner som hadde blitt svært gode venner, tross at begge hadde store egne tap i konflikten.

«Vi trenger HÅP!

Det må bli «crack in the wall» slik at vi kan forsere muren av hat og frykt som deler de to landene i dag. Vi vil ikke at folk skal velge side. Det løser ingenting. Vi vil ikke at du skal være Pro Israeler eller Pro Palestiner. Vi vil at folk skal kjempe for fred ( Pro Peace )«.

 

 

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *