Som barn fikk jeg høre om Kon-Tiki og Thor Heyerdahl og på feriereise til Oslo besøkte vi Kon-Tiki museet. Jeg husker veldig godt den enkle hytta på tømmerstokker bundet sammen med tau uten noen beskyttelse mot det store åpne havet.
Uten kunnskap om navigasjon og seiling av denne flåten laget av balsa-tømmer, la 6 voksne menn ut på ferden fra Peru. Av enkelte forskere ble det sett på som rent selvmord, men i 101 døgn bodde og levde mennene på denne flåten. De la ut på ei reise ingen kunne fortelle de noe om og uten hjelpemidler, sikkerhetsnett, kontakter og navigasjon som vi har tilgang på i dag. De måtte ha et stort mot og en sterk tro på at de skulle oppnå noe, få ny kunnskap og dokumentere noe som ville få en historisk betydning.
Fra Erik Fosnes Hansen sin bok; Et hummerliv; «Man pleier som kjent å si at kunnskap er viktig og at kunnskap er makt, men kunnskap er jo absolutt så mye, mye mer. Kunnskap utvider ens horisonter. Bestefar og jeg pleide alltid å utvide våre horisonter ved å gå på museum når vi var i Oslo.» og «Det museet som fremfor noen utvider ens horisonter, er allikevel etter min mening Kon-Tiki Museet. Thor Heyerdal var en mann som ikke var redd for å utvide sine horisonter. Faktisk utvidet han dem ustanselig. Ikke før han utvidet en horisont, så var han i gang med å utvide den neste. Det begynte han med som barn.»
Lysten til å utvide mine horisonter kan jeg kjenne med igjen i, spesielt ved å reise. Men jeg gjør det moderne, mye enklere og mye tryggere. Januar 2017 reiste jeg med fly fra Chile til Påskeøya (Rapa Nui) og det tok 5,5 timer. Derfra var det enda 5,5 timer med fly til Tahiti, litt forbi øya Raroia hvor Kon-Tiki flåten nådde land. Historien om Kon-Tiki ferden ble utvilsomt en lærerik og god bakgrunnshistorie å ha med på turen over det uendelig store og spennende Stillehavet, hvor naboene var mange timers flyreise fra hverandre. Heyerdal er fortsatt vell anerkjent for den viktige jobben han gjorde for å bevare og restaurere statuene, Moai, på Påskeøya. Han, sammen med flere, kunne ved å vise ved praktiske forsøk hvordan de kunne forflytte de enorme stein statuene ved hjelp av enkle hjelpemidler. Vår guide fortalte at hennes far hadde jobbet med Heyerdal, noe både faren og hun var stolte av.
Det var en opplevelse å være der ute i Stillehavet, få høre historiene om statuene og igjen få fortellinger om hvordan folk for riktig lenge siden, uten våre moderne hjelpemidler skapte fantastiske mesterverk. Slike byggverk kan vi finne rundt i hele verden. Det er flott å få se og høre historiene om mennesker som av ulike grunner, men ofte med en sterk tro på noe, har formet de. Tro sammen med vilje og ressurser kan sette spor som varer.
