Australia, min barndoms drøm!
Så langt vekke og så lite jeg visste om dette landet «down under». Lysten til og reise dit har jeg hatt helt fra jeg var jente, men først i slutten av januar i 2017 ble Australia reisemålet. Jeg ble nesten 60 år så snakk om å drøye med barndomsdrømmer.
Jeg og min mann reiste med ei gruppe fra Smartreiser og på vår JordenRundt tur kom vi til Sydney fra Tahiti og Moreea, med mellomlanding på New Zealand. Med direkte fly tar det 10 t 15 min, Stillehavet er enormt stort!
Det første som stod på programmet var, selvfølgelig, Operahuset. Jeg hadde ingen spesielle forventninger, tross min fascinasjon over spennende og vakre bygg og byggverk. Vi kom mens Sydney feiret det kinesiske nyttår, Hanens år skulle gå over til Hundens år. Operahuset var rødt og det var utrolig vakkert, formene, linjene, buene, ja alt. Ved å skifte ståsted gav byggverket et nytt inntrykk, hele tida noe nytt. Jeg skjønte at Operahuset tiltrekker seg turister og andre som vil se noe vakkert. For meg ble det enda et bevis på at jeg må se selv før jeg kan bedømme noe, som er en av mine mange gode grunner til å reise.
Neste dag var festen over. Operahuset ble hvitt igjen og det var fantastisk å oppleve huset på enda en ny måte, så forskjellig, men likevel så flott.
Det er en Opera og et fantastisk konsertlokale hvor vi fikk med oss en minnekonsert;
Men Sydney er mye mere enn Operahuset.
China-town, Manly, Bondi Beach, Blu Moutain Nasjonalpark med vakker natur og verdens bratteste togbane. Besøket i dyreparken var bare en utrolig trist opplevelse. Dyrene hadde det ikke bra der. Små innhegninger, gitter og gjerder gjorde at Kenguruene knapt kunne hoppe omkring og jeg synes det var trist. Dyreparker skal være bra, synes jeg, ellers får vi finne oss i at vi ikke kan få oppleve all verdens dyr samlet på et lite sted.
Dette besøket i en bitteliten del av et enormt stort land ble en smakebit jeg vil ha mere av. På en annen tur fløy vi over Australia og det tok over 7 timer. Ja, det er et digert land og mye å oppleve der.
Senere samme år var jeg på fototur i Myanmar sammen med flere fra Australia , Janet fra byen Darwin i nord måtte fly 4t 30min for å komme til Sydney hvor Rachel bodde. Hun måtte reise i 4t 10min med fly vestover for å komme til Perth der Jane bodde. Skulle Rachel besøke David som bodde på New Zealand måtte hun reise i 3t 35min. Anna som bodde i Melbourne hadde 88 mil for å komme til Sydney og mellom de to byene lå Canberra som er hovedstaden fordi ingen andre byer ønsket å være det. Etter et kompromiss og en internasjonal konkurranse startet de byggingen av en ny hovedstad i 1913 (Wikipedia) Mine foto-venner Janet, Rachel, David og Anna var tross store avstander fra samme land, hadde samme kultur, språk og historie. Fascinerende for meg fra lille Norge. Opplevelsen av at Norge er utrolig lite blir stadig bekreftet. Det er bare vi i hele verden som har norsk som første språk og vi er jammen ikke mange. En liten trøst er det jo at svenskene og danskene skjønner mye av det vi sier. Verden er blitt så «liten», og det er godt å vite at språk kunnskapen til norsk ungdom ligger på et høyt nivå. Jeg og flere med meg i min alder som elsker å reise, prater i veg og håper at det holder med engelsken vår.
