i Uganda den 19.februar 2016 da jeg landet på Entebbe flyplass. I 4 uker skulle jeg være frivillig i landsbyen Kibuye, en liten landsby langt ute på landet. Opplevelser og bilder fra landsbylivet vil jeg dele i et annet blogginnlegg, men nå litt om mitt første møte med Uganda. Sjåføren Richard henta meg på flyplassen. For å komme til huset i Jinja hvor jeg skulle bo og møte andre frivillige, måtte vi gjennom deler av hovedstaden Kampala.

Dette var dagen før valget av president og det så ikke ut til å være så fredelig som kanskje president Yoweri Museveni ønsket det skulle være. Med sine militære og politi ressurser prøvde han å ta kontroll på befolkningen, spesielt de yngre. Mange unge var ikke fornøyd med hvordan han hadde styrt landet i 30 år og ville ha noe nytt. Uganda er på listen over verdens minst utviklede. De har store utfordringer med en svært ung og raskt økende befolkning som nå er ca 42 mill hvorav 70% er under 30 år.

Jeg prøvde å ta bilder av det jeg så når vi tråklet oss gjennom byen. Det hele var spennende, men Richard gav meg etterhvert klar beskjed om at jeg måtte gjemme kameraet, det var ikke trygt å fotografere.

 

Museveni hadde sine motkandidater i valget, men han vant valget og fikk 5 nye år ved makten. Da han for 30 år siden ble president hadde han uttalt at; «Afrikas problem er ledere som klamrer seg til makten alt for lenge«. Muligens hadde han mye rett i det.

 

En annen dag vi var på veien møtte vi konvoien som fraktet presidenten fra sitt bosted i Kampala til sitt landsted i Entebbe, som ikke er lange biten å kjøre. Minst 15 biler med forskjellig oppdrag om noe skulle skje, kjørte i full fart gjennom gatene. Det var bare å komme seg av vegen for alle andre.

De første dagene mine i Jinja fikk jeg ikke lov til å gå i byen pga urolighetene, organisasjonen Atlantis som jeg reiste for mente det ikke var trygt. Senere, når valget var over og hverdagen var kommet tilbake, opplevdes byen og folket både fredelige og imøtekommende.

Uganda er et land med store utfordringer på mange plan, men som i mange andre fattige land er tro viktig. Majoriteten er kristne/katolikker, 10% muslimer og 10% har tradisjonell religion.

President Yoweri Museveni var god venn av Gadaffi, så hadde Gadaffi valgt å flykte fra opprøret hjemme i Libya i 2011 ville han blitt tatt godt imot i Uganda. Under et besøk i Uganda ble Gadaffi forelsket i ei ved kongens hoff. Som en gave til henne bygda han ferdig moskeen som Ida Amin på 70 tallet hadde starta byggingen av. Min sjåfør undret seg over hva det er med kvinner som får menn til å bygge så store hus til de. Moskeen er Afrikas nest største moskeen og jeg ble vist rundt, riktig tildekket.

I 2015 besøkte pave Frans landet og i den forbindelse ble det anlagt en park som hadde samlet 1 mill mennesker. Jeg besøkte kirka ved siden av og den var full av festkledde folk, på en vanlig søndag.

Som en ring rundt Kampala by, ligger det 7 høyder. På en av høydene ligger moskeen, på en annen en av de største katedralene i Afrika, et Hilton Hotell var under bygging på en av høydene,  ambassade område og et universitet har fått hver og Kongene av Buganda har sitt gravsted på en annen høyde. Konge? Ja, de har konge, men han har bare formell og uformell makt. Kongen lever av alle sine landeiendommer og er godt likt av folket. Fra palasset går det et rett veg til regjeringsbygget og denne vegen har en rundkjøring som kun kongen kan benytte. Fortellingen om kongen og hans liv blir som et eventyr midt i hverdagen for folk flest i dette flotte landet med alle sine utfordringer.

Følg med, jeg opplevde mye i Uganda «The Pearle of Africa» og jeg vil gjerne forteller mere.