I løpet av de 4 ukene i mars 2016 da jeg var frivillig for Atlantis i en landsby i Uganda, ble det 3 dager i KIDEPO Nasjonalpark

Jeg gleda meg veldig fordi dette var min første Safari tur.

Jeg skulle reise med småfly. Mitt fotoutstyr ble lite og amatørmessig da jeg så hva det amerikanske ekteparet som jeg skulle fly sammen med hadde med. De var foto entusiaster og klar for enda et nytt møte med villmarken. Å dra på Safari hadde de erfaring med og denne gangen var målet å få Cheetah på «skuddhold».

 

Avgangen fra Entebbe flyplass ble forsinket. Flyet som hadde 12 passasjerer-seter fløy ikke denne turen på ca 2 timer uten at det minst var 4 betalende passasjerer. I tillegg var det dårlige været en annen grunn til forsinkelsen. Takket være det amerikanske ekteparet som betalte for et sete ekstra og med litt bedring av været så kom vi avgårde. Jeg satt slik til at jeg fint kunne følge med på panelet foran hos de to pilotene. Været endret seg hele tiden og flyet fant åpninger mellom de knall røde feltene som viste uværet. Når jeg kikket ut var det lett å se det uværet rundt oss med svarte skyer, vind, regn og lyn/torden. Sikker på at de hadde yr.no her også så de visste at været ville bedre seg. Turen gikk fint tross været og jeg følte meg trygg. Og været ble fint det, så da vi landet på den enkle flystripa langt ute på steppelandet midt i Nasjonalparken var alt bare helt topp. Det ble en kort kjøretur fra flystripa til Lodgen som lå 6 km sør for grensa til Sør-Sudan og øst for Kenya.

Apoka Safari Lodge var et godt valg, etter tips fra en som drev reisebyrå i Uganda. Jeg hadde god plass i huset mitt med egen seng og bad med dusj, en stor kontrast til hverdagslivet jeg hadde i landsbyen. Fordi huset jeg lå i var uten gjerder til nasjonalparken der hvor ville dyr gikk fritt, fikk jeg ikke gå alene ute etter mørkets frembrudd.

 

 

Det ble tid for en god lunsj før vi ble vi kjørt ut på de store vakre slettene for å finne dyrene, de vi tross alt var kommet for å se. Tiden var kostbar i ordets rett forstand så den skulle brukes godt. Vår gode og hjelpsomme guide og sjåfør Phillip (som var fra Sudan) var vår faste sjåfør.

 

 

Det var et vakkert, vidt og et nærmest endeløst landskap å være i. Dyrene de var der ute, men ikke alltid like lett å få øye på.

Lodgen vi bodde på hadde tatt litt ansvar for en landsby som vi fikk besøke ved at noen av landsbybeboerne jobbet på Lodgen. Landsby var liten og som levde enkelt med sin kultur og hadde gamle tradisjoner som de presenterte for oss. Bl.a gav de oppmerksomhet til det annet kjønn ved å hoppe, høyt!

 

Ville dyr var ikke den største utfordringen på grensa mot Sør Sudan. Der hadde det vært og det var fortsatt konflikter som gjorde det uttrykt og farlig for folk å bo her. Derfor flyktet mange over grensa til Uganda.

Vi fløy over Idi Amin sin planlagte ferie/safari Lodge. Han hadde valgt med omhu, tror jeg, langt ute på slettelandet, med god sikt overalt. Stedet var nå under restaurering. Det er altså fortsatt «spor» etter Idi Amin i dette landet, bl annet på et museum, der bilen hans stod. Husker godt Ida Amin fra nyhetene på 70 tallet da han var diktator i Uganda. Han ble beskrevet som sadist, morder, fascist og undertrykker og han forårsaket et kollaps i Ugandas økonomi. Tross at han hadde utnevnt seg selv som president på livstid, ble han styrtet i 1979 og måtte flykte til Libya og senere til Saudi Arabia, hvor han døde.

 

Det ble tre flotte dager i nasjonalpark Kidepo, men Cheetah fikk ikke ekteparet fra Amerika sett. De var nok skuffet fordi de hadde sett så mye før, men jeg var veldig godt fornøyd.

Før jeg takker for meg vil jeg gjerne ta med litt mere fra opplevelsene i Uganda.

 

Huset hvor jeg bodde i Jinja var flott. Rommet mitt delte jeg med to unge damer og jeg bodde i «ØvreSal» ikke fordi jeg var eldst, men fordi jeg kom sist.  Justine vår hushjelp og beskytter ble en god venn. Vi gikk sammen til byen, handlet og drog på turer sammen. Moses, en av de som hjalp til i Atlantis med praktiske ting, hadde 4 koner, men kunne veldig gjerne tenke seg ei ung norsk kone også. I huset vårt var det mange å velge i, men jentene jeg bodde sammen var norske og hadde ingen drøm eller ønske om å bli kone nummer 5 i Uganda.

Jentene inviterte meg med på en tur til SipiFalls. Biltur var lang og for å spare penger ble det svært fullt i bilen når vi var 3 flere enn det var seter og plass til og det var langt å kjøre. Det ble et intenst døgn, men med masse opplevelser, vakker natur, vandreturer, kaffe-plantasje besøk og møte med de lokale på vår veg. Fordi gjeste-huset hvor vi skulle overnatte var uten isolasjon, senga var en madrass på gulvet for flere av oss og det krydde av mus ol, da fikk ingen sove fordi det var noen som ikke fikk sove og holdt alle våken!

 

I huset vårt i Jinja var det konstant ting på gang, fra fester til små konflikter, men ikke minst sykdom av ulike slag. Det var veldig interessant å observere over tid, natt og dag hvordan denne gjengen med jenter fant ut av det å leve så tett på hverandre. Her delte de hverdagens gleder og utfordringer. I utgangspunktet var de ukjente for hverandre, men hadde det til felles at de var norske jenter som hadde valgt å jobbe som frivillig her.

Jeg valgte å dra min veg i helgene for å ta egne turer. Ei helg overnattet jeg på en øy i Nilen, en annen gang ved Nilen. Nilen er ikke bare ei elv, den er liv og historie for svært mange langs elvens ca 600 mils lange bredd. En av de første historiene om Nilen hørte jeg som barn og det var bibel-fortellingen om Moses som ble lagt i ei kurv og satt ut i elva.

 

Jeg har vært i Egypt, sittet ved Nilen bredd og sett sola gå ned over elven og Kongenes dal og seilt med Feluka på Nilen. Uganda og «The Source of River Nile» hvor jeg var nå ligger ved Victoriasjøen, som er i den andre enden av Nilen.

«Nilen – historiens elv» av Terje Tvedt er ei bok stappfull av informasjon om Nilens livsviktige rolle for folk og dyr i landene som elven renner gjennom. Boken har kapitel om hvert land og den forteller bl.a groteske historier om hva Ida Amin brukte elven til, hva Kony som leder for «Herrens motstands-arme» gjorde etter beskjed fra Åndene og Musevenis posisjon som autoritær leder i Uganda siden 1986.  Det var valg i Uganda da jeg var der og Museveni ble valgt for enda en ny periode. Under hans tid er det bygget en dam, Bujagali, som skal elektrifisere Uganda.

 

Fantastisk å få se, oppleve og erfare at alt på en måte henger sammen; historien, landene, stedene, folk og ikke minst livet.

Det gjør det ekstra gøy å reise, ja helt fantastisk!