Må alle turer og reiser planlegges godt eller kan en tur uten planlegging være verdt pengene, tida vi bruker og bli den opplevelsen vi kunne tenke oss?

Ideen til årets Norgestur var blitt lufta flere ganger tidligere, men nå hadde jeg flere gode argumenter som jeg forventa måtte vekke både lyst og entusiasme hos Jan Tore.

Yr.no som jeg bruker mye for å få det beste ut av dagene uansett om jeg er på reise eller hjemme, viste at det var godvær i vente på reisemålet. Sykkelen og føttene var klare til å bli brukt, gjerne i et litt ukjent, men vakkert landskap. Området var besøkt kun på gjennomreise med bil og som et stopp med hurtigruta og ikke minst men kanskje viktigst, vi hadde fridager uten planer. Et perfekt utgangspunkt.

Klokka var halv 11 på mandag kveld og heldigvis gikk det ganske raskt denne gangen da jeg la fram ideen. Turforslaget var for godt til å bli avvist og Jan Tore ble klar for tur.

Jeg søkte opp de gode, litt spennende og særegne stedene vi kunne å overnatte. Det viste seg fort at det var ikke bare å velge, «ALLE» skulle til Helgeland i juli 2019. Den samme utfordringen vi hadde i fjor da vi skulle planlegge Vestlands-tur fra Bergen og sørover, da også var vi litt sent  ute. Vi er nok alt for sene med planleggingen og bestillillinger, eller er det for mange turister og for liten kapasitet på de populære flott destinasjonene i landet vårt?  Det er mange som har oppdaget det Norge kan tilby og det er mange som liker vårt «eksotiske» land. Denne gangen ble «Thon Hotell, De syv søstre» i Sandnessjøen løsningen, ei natt om gangen de 3 nettene vi hadde til rådighet. Ikke spennende, men veldig greit.

Pakking og klargjøring av sykler og bil gikk raskt, så tirsdag formiddag kjørte vi nordover mot midten av Norge. Steinkjer som vi passerte allerede etter 13 mil har fått den offisielle statusen av å være Norges areal-midtpunkt, men skal vi til steder som ligger midt mellom Lindesnes og Nordkapp må vi enda 30 mil lengre nord til Mosjøen og Brønnøysund. Vårt bestemmelses sted, Sandnessjøen, var enda lengre nord og inspirert av den fineste DDE sangen kjørte vi E6, den strakaste vei`n for vi mått itj bli for sein, fordi vi var invitert på middag til mitt søskenbarn Gunnar og kona Toril i Leirfjord.

Vi hadde tatt kontakt med Gunnar i bilen nordover og det var ikke bare veldig hyggelig, men også flott for oss å bli invitert å få lokal informasjon og gode råd om hva vi burde prioritere i deres nærmiljø i løpet av de få dagene vi hadde til rådighet. Første dagen tilbød Gunnar å være vår private guide og vi kunne ikke fått en bedre guide. Han har bodd her i mange år og fortsatt elsket han denne landsdelen, folket og naturen med alt det den har å by på, sommer som vinter, til lands og til havs.

Været var vakkert og humøret på topp da vi stod klare på ferjekaia onsdag morgen for å ta ferjeturen via Løkta og ut til Bjørn på Dønna.

Jeg så rundt meg og skjønte at vi hadde gjort et godt valg!

 

 

På vandring gjennom skogen til Dønneskirke,

men først nøt vi utsikt fra Dønnesfjellet 128 moh. Vi så mot Lovund og lengst ute kunne vi se Træna.

 

På vandre tur til Breivika, ei vakker strand, en nydelig badeplass og fantastisk rent vann, men med en temperatur som var for de tøffe.

Dønnamannen (858m)

Augustbryggo med uteservering av deilig fersk fiskesuppe var stedet for lunsjen.

«De syv søstre» og omgivelsene rundt.

 

Dag 2 med nye muligheter for naturopplevelser i verdensklasse.

VEGA og deler av Vegaøyene står på UNESCO sin verdensarv liste fordi de fortsatt tar vare på og kan vise den værharde kystkulturens historie og kulturtradisjoner.

En perfekt dag for sykkel, men først en nydelig ferjetur over til Igerøya.

 

 

Kaffe og vafler på det nyåpnede Verdensarvsenteret. Her viste historien om ærfugl-drift, en svært gammel næringsvei i Norge som drives fortsatt.

 

 

 

Ravnfloge med den nye Vegatrappa. Ca 1500 helt nye trappetrinn første oss opp til en fantastisk utsikt og mer enn 1500 fluer.

 

Kystriksveien, som blir markedsført som intet mindre enn «VERDENS VAKRESTE REISE», var den naturlige veien sørover på dag 3!

 

Vi passerte sjarmerende Brønnøysund og hadde et stopp med rusletur opp til Torghatten.

En kveldstur til Abelvær etter et tips fra ei dame vi møtte på ferjeturen. Vi ble ikke så veldig fascinert av stede, men dama var et hyggelige reisefølge på ferje-turer.

 

Sent på kvelden kom vi til Namsos. Der skulle vi sove på rom med Åge, men først rusla vi en tur rundt i Namsos. Byen var mye triveligere enn det jeg husker fra første gangen jeg var der, på prosjektarbeid med sykepleieklassen i 1980, men det opplevdes som en stille by. Før vi reiste videre dagen derpå måtte vi en raskt tur innom museet som viser trønder-rocken historie med utgangspunkt i en liten by som Namsos og vi utsikten fra Klompen.

 

Stokkøya med blåskjell i nydelig vær, ble siste stopp på årets biltur til midt-Norge!

Reiser som blir tatt på sparken har sin sjarm og det er fantastisk gøy både å ha muligheten og lysten til å gjennomføre det. Unødvendige utfordringer dukker opp uansett planlegging eller ikke, men vi brukte veldig liten tid på overnattingsstedet så ei rein og god seng og en deilig frokost var det vi egentlig hadde behov for og det fikk vi. Hva vi velger å bruke tid på kan i ettertid bli litt feil og tiden kan løpe av sted på opplevelser som bare kommer og som vi kanskje ikke ville være foruten. Å kjøre Kystriksveien var en selvfølge, men den tar tid. Vi var veldig heldige som fikk råd fra lokale bekjente og vi fikk det gode være som yr hadde lovet oss! Turen sett i helhet ble veldig flott! Neste gang, for det blir en neste gang, vet vi mere hva vi må legge inn i planene fordi vi fikk erfaringer på denne turen vi kan dra nytte senere.

Slik er det å reise og det er det som gjør det så bra!