Vi tok avskjed med Simon ved flystripa, på samme sted som han 4 dager tidligere hadde ønsket oss velkommen til Mara North Conservancy og Karen Blixen Camp. Han hadde nettopp fått sine velfortjent driks som han mottok med takknemlighet og glede. Disse pengene skulle gå til datterens skolepenger, fortalte han. Hun hadde, tross sin unge alder, allerede ambisjoner og var blitt inspirert da hun hadde sett en kvinnelig pilot. Det var det hun skulle bli når hun ble stor. Fortellingen om datterens drøm gjorde at det ble ekstra gøy å vinke farvel fra cockpiten hvor jeg fikk sitte ved siden av den kvinnelige piloten på turen tilbake til Nairobi. Jeg skjønner jenta sin entusiasme og kjente selv på en stor glede ved å sitte ved siden av denne kvinnen fremst i flyet. I Norge er det ca 3% kvinnelige piloter…

Det ble utrolig flotte dager med masse opplevelser sammen med Simon. Som ekte masai har han utviklet sin hørsel og sitt syn nesten til et nivå på høyde med de ville dyrene vi var på jakt etter å se. Han så og hørte dyr som vi måtte ha hjelp til å legge merke til og han tok oss hver dag med på nye opplevelser.

 

 

Landsby der Simon bodde var langt fra Campen hvor vi var, men vi fikk besøke en Masai landsby litt nærmere. De viste oss rundt, fortalte om livet, danset for oss og mennene hoppet, jo høyere jo mere attraktiv var han.

 

En av oppgavene kvinnene hadde var å skape produkter som de kunne selge for å tjene noe penger. Jeg kjøpte noe håndarbeid og de armbåndene og kjedene jeg kjøpte fikk fastsatt en pris gjennom en lengre forhandlingsprosess. Hva de sa aner ikke jeg, men de hørtes ganske engasjerte ut.

Produksjon og salg kom i tillegg til alt det andre kvinnene hadde ansvar for. Det var de som bygde husene og materialene var trestokker, jord og møkk noe som krevde kontinuerlig vedlikeholde. De hadde også ansvaret for å lage mat, passe barna og følge barna til skolen som nok er en internasjonal oppgave som tilfaller de fleste kvinnene «all over».

Landsbyen lå midt ute på slettelandet uten andre gjerder til de ville dyrene enn de som ble bygget rundt landsbyen. Mennenes oppgaver var å gjete kyr, sauer og geiter foruten å gå på jakt. Kyrne er de viktigste dyrene for masaier og de bruker omtrent alt på de. Melk var en viktig del av kostholdet og ferskt blod fra kyrne.

Den unge mannen som guidet oss rundt i landsbyen fortalte at det var landsbysjefen som plukket ut hans første kone, slik skulle det være. Nå så han fram til selv å velge kone nummer to.

Hyggelig med landsby besøk, men det var Safari og de ville dyrene vi primært var her for. Vi fikk være vitne til at Cheeta forberedte seg til jakt og vi så hvilken fart hun klarte å oppnå like før hun fikk henta inn sitt bytte. Som mor visste hun at ungene måtte ha mat, men de måtte også læres opp til å skaffe seg den maten selv. Denne jakten endte med et godt måltid for mor og de 6 ungene i skyggen av et tre.

Alle de opplevelser og overraskelser som Simon klarte å putte inn i de 4 dagene vi hadde til rådighet var bare helt fantastisk. Vi så; Aper, Jacaler, Hyener, Mongooser, Løver med og uten barn, Leopard, Geopard med barn og på jakt, Villkatt, Afrikansk Elefanter med barn, Sebraer med barn, hvite og svarte Neshorn, Hyrax (grevling), Warthog (Vortesvin), Hippopotamus med barn (Flodhest),  Sjiraff med barn, Wildbeest (Gnuer), Hartebeest (antilope), Topi, Impala, Gaseller, Bøfler, Common Eland (verdens største antilope), Dik-Dik (Gaselle-antilope), Skilpadde og Krokodiller.

Noen av de fuglene vi så var; Struts, Pelikaner, Hegrer, Storker, Ibiser, Flamingoer, Ender, Gjess, Ørner, Hauker, Traner, Sniper, Stilt, Kingfisher, Ble-Eaters, Roller, Hornbill og Weavers.

 

 

Neshorn hannen har svært god tid når han først har fått tak på den hunnen han vil ha. Han nøt denne stunden lenge, iallfall en halv time. Sjiraff flokken som passerte brydde han seg ikke om, men sjiraffene derimot de var nysgjerrige og stoppet opp for å se. Sansynligvis var de imponert over han som kunne kose seg så lenge, de selv gjorde det i løpet av sekunder.

Fra min ballongferd over slettelandet så jeg ned på de Afrikanske elefantene og da ble de så små, selv om de er verdens største landpattedyr.

Etter en morgen-safari fikk vi servert frokost ute på slettene med en fantastisk utsikt over nasjonalparken. En annen kveld nøt vi solnedgang og kveldskos ved bålet.

 

 

 

 

Vi hadde også to dager i en Nasjonalpark ved Lake Elmenteita hvor vi så noen av dyrene og fuglene.

Det ble en reise full av mange fantastiske opplevelser! Jeg tror jeg lærte litt om vill dyr også.